Look to Lillestrøm? Noen ord etter Lillestrømkonferansen 2016

Denne uken har jeg kommet i gang med en høyskolelektors regelmessige sesongarbeid, sensurering. Med våren kommer ikke bare sensurbunkene men også pollenallergien. Det siste har jeg små hvite piller til å takle, mens det første krever tid og konsentrasjon.

Dels for å ha noen avbrekk fra lesingen, dernest holde snakketøyet i gang etter at forelesningsrekka er avsluttet, hadde jeg takket ja til delta på to konferanser denne uka. En av disse var Lillestrømkonferansen 2016. Konferansen er et samarbeid mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Lillestrøm Sparebank. Det var påmeldt over 200 næringslivsfolk, politikere og andre sentrale aktører fra regionen. Jeg kjenner et par av de hyggelige menneskene i Lillestrømbanken. For 12-13 år, etter jobben i Terra-Gruppen, var jeg innleid som «web-vaktmester», ryddet i websidene til banken bedrev litt enkel opplæring og hadde lånekontor med utsikt ned på Lillestrøm Hest og Hund!  Jeg er svak for slike originaliteter. Butikken er nå dessverre nedlagt, men det kan ikke sies om stedet. Det skjer mye spennende på Lillestrøm. Byen vokser, både i antall innbyggere, bygninger men også et imponerende antall restauranter og slikt. Avstanden i tid, fra Oslo sentrum til Lillestrøm sentrum, er langt kortere enn den mer «mentale» avstanden. Det samme gjelder de omliggende tettsteder og grender. Identitet følger postnummer i hele landet, for ikke å blande inn kommuner og den pågående debatten. Tilbake til Lillestrøm. For det er faktisk ikke helt enkelt for en utenbys besøkende å definere hva som er Lillestrøm sentrum. Kommer du ut fra stasjonen er det ikke helt opplagt hvor du skal ta veien! Førsteinntrykket er interessant, praktisk og sikkert fornuftig; altså veier og mat. Det er som om byen beskjedent vender deg ryggen. Velkommen hit, men finn ut resten selv.

pizza

På den andre siden av stasjonsbygningen ligger Norges Varemesse. En gigantisk hall med imponerende, men også opplagt praktisk form og funksjonalitet. Jernbanen og veisystemet deler opp byen, som i mange andre mer eller mindre planlagte norske byer. Foredragsholderne på konferansen berørte mange spennende tema rundt framtidsbyen dens form, funksjon, økonomi, team-building, ledelse, politikk og mot. Det siste var det en fascinerende svensk kunstner som stod for, Mikael Genberg snakket om sine prosjekter, en av disse det grensesprengende: «den røde stugan på månen». Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve Mikael. Kunstner med formidlingsevne på et høyt nivå!

mikael genberg

Mitt bidrag var å prike litt og utfordre med enkel perspektivtrening til slutt. Lillestrømlingene har laget en flott visjons-film, om Lillestrøm i 2045. Det er en gavepakke til sånne som meg. Se den så skjønner du antagelig hva jeg mener.

2016-05-21 13.35.17

Om du finner fram til torvet, er det slett ikke sikkert at det er så mye spennende som skjer…

Dessuten hadde jeg inspirert av googlede omtaler, skryt og vakre ord om livet på Lillestrøm satt meg på toget (det tar 9 min. og 11 sek.) og besøkt byen i all hemmelighet, en lørdag formiddag. Det ble en interessant kontrast til hva jeg hadde lest. Under foredraget forsøkte jeg å ikke være for spissformulert og kritisk, for hovedbudskapet mitt er at alt er mulig så lenge nettverkene er lokale, tette og sterke. Og selv om det merkelig nok blåser friskt rundt gater og smug, nesten alltid, samt at by-kjøpesenteret deres er en labyrint av de sjeldne, er det en interessant by, Lillestrøm. Identiteten til lillestrømlingen blir også satt på prøve av alt flere innflyttere. Folk fra fjern og nær som raskt omfavner det praktiske og rasjonelle. Kort vei til alt. Gode forbindelser og muligheter. Utfordringen blir nettopp å utfordre. Tørre å gjøre noen raske grep, men også noen langsiktige, vei-struktur-infrastruktur løft. Men til syvende og sist handler det ikke om bygninger eller vei- og infrastruktur. Det handler om folk. Lillestrømfolket er vennlige, jordnære, ujålete og litt beskjedne? – som byen sin. Jeg fikk en fin dag og tok med meg mange gode minner fra romerike. Et guds ord fikk jeg også på veien ut. Om det skyldes at jeg litt for ofte faller for fristelsen til å ta verbalt hardt i, eller på annet vis virket som jeg trengte akkurat det, vites ikke…

Heia Lillestrøm!

God helg.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s