For kort tid siden var jeg invitert til å avslutte NEF (Norges Eiendomsmeglerforbund) sin høstkonferanse, på det nå kinesisk eide Radisson Blu Scandinavia. Altså SAS Hotellet, som mange av min generasjon vil mene at hotellet fortsatt heter. Forrige gang jeg var her var i forbindelse med en NAV-konferanse. Det var lett å se at noe var annerledes, en helt annen målgruppe var på besøk. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen av å snik fotografere deler av mingleområdet.
Det var ingen sort Mercedes sist jeg var her…
Men folkene jeg møtte og spesielt NEF-erne er veldig hyggelige. De tok godt i mot meg og jeg skylder de en stor takk for at jeg, en enkel høyskolelektor har fått delta i selveste innovasjonsutvalget deres. Jeg er på ingen måte noen bransjemann, men kanskje har jeg bidratt med noen begrepsavklaringer og noen andre perspektiver. Jeg liker å tro det. Det var i hvert fall årsaken til at jeg ble invitert som siste foredragsholder på høstkonferansen.
Erfarne og fremover lente Hans-Petter Nygård-Hansen (HP) var innleder, konferansier og moderator. Jeg skulle altså snakke helt til slutt. Da hadde enkelte delegater for lengst forlatt plassene sine. Sneket seg ut bak for å rekke intercitytogene fra Nationalteateret, sør- øst- nord, eller bare hvor som helst, til viktigere gjøremål enn å vente på en viss Haugsnes fra BI (som er så nære at det får bare stå til. Jeg kan ikke bli helt vrang nå. Det var jo først etter den usannsynlige YouTube-opplevelsen at mine institutt-kolleger lærte seg å si navnet mitt, uten den ekstra s-en).
Før meg stod Country Manager Rune Paulseth fra Facebook Norge (med noe som lignet en redningsvest…) – og snakket om den imponerende plattformen deres.
Deretter var det Industry leader Siri Børsum fra Google Norway, som blant annet mente at «kampen står om den beste kundeopplevelsen». HP fikk opp kjernetemperaturen med et oppfølgingsspørsmål av den friske sorte. Jeg kunne ha bidratt til mer fyr på det bålet, men det kan vi spare til en annen gang.
Nest siste innlegg ble levert av Anette Mellbye som avdempet og rolig fortalte om de fire trendene alle de flinke folka som jobber i – og sammen med Schibsted overskuer når de ser inn i fremtidsdisen. For Finn.no viser tallene fortsatt bare vekst og god stemning. Ikke et ord om hvem som antagelig er en betydelig bidragsyter til den festen. Huff da, det var sikkert unødvendig å antyde, at meglerne strengt tatt ikke har noe valg om de skal finne fram til det som ble omtalt som et «friksjonsfritt marked». Pytt-pytt. Det må noen egg til for å lage en omelett.
I pausen fikk jeg kontakt med to unge karer, Anders og Magnus, som representerte Eiendomsmeglerforeningen for BI-studenter. Fine fyrer som hadde gjort hjemmeleksa si. Pene i tøyet, nyfrisert, slips og lakksko. Det skal de ha. De lærer seg å gjøre et godt førsteinntrykk. Men om det er i forelesningene, sammen med de hundrevis håpefulle meglerstudentene – eller i møte med de noe eldre rollemodellene sine, meglerne, se det vet jeg ikke. Uansett. Timeingen kunne ikke vært bedre. Jeg skulle snakke om generasjonsskiftet – og nå hadde jeg to suverene (og foreløpig intetanende) statister til nest siste slide.
Med Google og Facebook på dør, og bare et par Schibsted-observatører på bakre rad, var det min tur. Jeg hadde 25 minutter. Utallige bilder i en PowerPoint. I tillegg hadde jeg notert meg noe småplukk på en papirlapp. Det som HP mener bare er for romantikerne. Dessuten visste jeg at dette ville gå fint. Det var mange lavthengende frukter etter de som hadde forlatt rommet. Det var bare å komme seg ned fra scena og plukke de ned. Friksjonsfritt skulle det ikke bli – for publikum.
Uansett. Jeg brukte et par minutter og så var vi i gang. Jeg hadde planlagt et par hovedpoeng – samt at målet var at tilhørerne skulle kjenne litt på at dette handler om noe mye viktigere enn teknologi og (markeds)muligheter – altså om FOLK!
Videre viste jeg til en udokumentert påstand av den grove sorten – at ingen økonom har eller kommer til å innovere eller skape noe nytt som krever å ta stor risiko (og med det ikke vite om regnearket går i pluss) Så dermed: Hvordan står det til med «eierne» av meglerfortakene? Hvem er de og hva er deres mål for eiendomsmeglerne? Disse marginfabrikkene er først og fremst opptatt av nettopp det, marginer – og dermed utlån! (Marginfabrikk er bare noe jeg har funnet på, så latterlig nært Margarinfabrikk. Så ja, opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke et bilde av den nå ombygde gamle praktbygningen på Bjølsen. Den som nå er blitt en flere etasjes barnehage, men jeg droppet det. Det får være måter på metaforer på bare 25 minutter)
Teknologi-fluffet trygler om å pirkes i – i det minste settes i kontekst med både bransje og egeninteressen til interessenthaverne. Vær gang noen snakker om distruptiv innovasjon, eksponentiell vekst, kunstig intelligens og/eller Singularity så gløder det inne i meg! Hva er det med disse folka? Tror de virkelig på alt det de sier? På dette punktet er jeg langt på vei enig med Aslak Sira Myhre
De aller fleste innovasjonene, spesielt de «distruptive» forgår utenfor synsvidden vår (med unntak av de innviddes, selvfølgelig, de rettroende endringsekspertene, ikke slike vrange skeptikere som meg), det jeg forsøker å påstå er at innovasjonene skjer i mørket! Det er først når de materialiserer seg at de kan beskrives som nettopp distruptive. At jeg gidder. Altså, jeg forsøker å snakke mot de som vet (mye) bedre. Eller gjør de det? I det minste burde de si hva slags egeninteresse – og forretningsideologi (et langt bedre ord en «forretningsmodell») – de representerer. Google, Facebook – og gjerne også Schibsted.
Sist men ikke minst. Dersom de erfarne og faglig dyktige meglerne ikke følger med på hva som er i ferd med å skje nå, vil det ikke være noe «fag» å snakke om på en høstkonferanse i nær framtid. Ikke at det er en menneskerett å være eiendomsmegler med eller uten utdannelse fra BI. Men arbeidsvilkårene for de nyutdannende som er så heldige å slippe til er mildt sagt betenkelig. Hvem har ansvar for det? Og enda mer interessant, hva vil det gjøre med «hvem» som forblir eiendomsmegler? Bransjen er nødt til å «innovere» gjennom å slippe til de som våger å utforde. Kanskje er det Anders og Magnus? Kanskje noen andre. Nå er det «bruk og kast». Men for all del. Etter at alt er over blir det flere nye tilbakeskuende og grenseprengende tv-programmer. På alle flater. Det vil antageligvis hete nos slik som: «Golden days for golden girls and boys in real estate Norway». Ikke vil det mangle fargerike originale kandidater heller. Underholdende blir det garantert.
Eiendomsmeglerbransjen en stor gåte for meg. På mange måter. Her også sponset av en av eierne.
Etter foredraget fikk jeg gode tilbakemeldinger, både håndtrykk, smil og terningkast (6). Jeg ruslet ut i slapset med følelsen av å være usannsynlig heldig. Å få komme på besøk hos stolte, dyktige fagfolk og så få både utfordre perspektiver, leke med ord og vendinger og samtidig blåse ut en og annen egen frustrasjon samtidig. Skikkelig «win win»… blæh!
Og du, HP, om du har holdt ut alle disse setningene, når og hvor skal vi drikke kaffe?
Nest siste slide: Oppfordring til forsamlingen – og meg selv, om noen skulle la seg friste til en slik uforbeholden utstrakt hånd!
En høyskolelærers bekjennelser 