En dritt-sommer er snart over – endelig

nrk-oppslag-26juli2017

Nrk-oppslag 26.juli -17

Sommeren 2017 ble i følge oppslagene i nyhetene en gjennomgående dårlig sommer. Været var (stort sett) elendig. Kulde, vind, vann og regn dominerte. Mens de som tok til vingene, som de omvendte trekkfuglene vi er, opplevde skrekkelige ting der nede i Sør-Europa, med vedvarende varmebølger opp mot 50 røde grader. Selv om vi er at meget bereist folk, har neppe mange av oss tempererte nordboere denne rekkevidden på termostaten. Dessuten tok det fyr i den knusktørre utenlandske utmarka.  I ubehagelig nærhet til våre leide feriepalass og det midt i fellesferien. Mang en nordmann og kvinne ble intervjuet om forhold som er langt fra så rosenrøde som reklamen om sommervarme og ferietid lover. Om du var blant de heldige som kom både ned og hjem igjen uten problemer vel og merke. For basert på nyhetene fra sommeren 2017 har flyselskapet Norwegian nok en gang hatt enorme problemer. Hundrevis av folk flest har stått fram med sine klager, i alle tenkelige medier og kanaler. For ikke å glemme at når sannhetsvitnene har vitnet – så må det finnes en klagemur – helst en stokk og noen å pryle for denne utilgivelige dårlige leveransen av en opplevd rett – til å fly så billig at det er et sjansespill hele prosjektet, flyselskapet altså. Mitt lille på tampen av sommeren-innspill går til de eierne av (aksjer i) Bank Norwegian. Når denne gjengen har fått talt opp alle pengene de har tjent på folks kredittfinansierte ferie, så burde de vurdere et virtuelt klagenettsted. Gjerne reklamefinansiert. Pay pr sjikane. Jo mer krenkende jo dyrere. Ikke utenkelig at det kan finansiere en flyger eller to til neste år. Hvem vet. Jeg foreslår drit.no (men det domenet er det allerede noen som eier, jeg har sjekka). Enn så lenge får Facebook og kommentarfeltene duge. Er jo en del dritt der også, når jeg tenker meg om…

Jeg hadde tenkt å la den fortsatt pågående flyktningestrømmen være ukommentert. Som den stort sett har vært i våre norske sommersløvede medier. Det skyldes antagelig at det er færre som kommer hit. Lykkejegere altså. Dessuten er det snart valg. Nok en gang fremstår hele vår politiske elite som medieyndlinger, de utfordres på radio og tv til alt mer tabloid politikk-pitching. Jeg er ikke spesielt imponert, men erkjenner at det må være vanskelig å være politiker i dag. Alle har forventninger om en Quick Fix på alt mer kompliserte utfordringer. Det vi sårt trenger og håper på er noen modige politikere, noen som klarer å nå gjennom med noen reelle nye løsninger, nå som vi antagelig befinner oss øverst på den økonomiske kremkaka – riktignok svært forgjelda, om vi skal ta i betraktning den lånefinansierte boligmassen vår. Dessuten er disse migrasjonsproblemene ingen «nyhet». Vi har strengt tatt gjort vårt. Norske skip og folk gjør og har gjort en «heltemodig» innsats i Middelhavet. Det har alle fått med seg. Dessuten er det alltid best å hjelpe de «der de er». Vi kan konkludere med at vi stort sett har blitt forskånet for utfordringene de har i Hellas, Sør-Italia og Spania med de unge «afrikanske lykkejegerne» som ofrer livet for å komme seg nordover, uten å ta hensyn til at vi trenger ferie. Jeg er litt skuffa merker jeg. For det kunne i det minste gitt oss en plagsom påminnelse om at vi er blant de svært, svært privilegerte. Ikke at jeg tror på noen varig endring i holdninger, verken her hos oss eller til folk som ikke er like privilegert som deg og meg.

Dessuten har utlendingene begynt å føle at det nærmer seg smertegrensen for utenlandske turister. Det skjer ironisk nok samme år som FN har utpekt som FNs internasjonale år for bærekraftig turisme! Selv oss hyggelige, velmenende norske er i ferd med å bli uglesett. Et herlig utrykk. Selv om det antagelig er litt slemt mot ugla. I følge utlendingene er vi som gresshopper. Vi tar beslag på, tramper ned, kjøper og legger øde. Ingen fastboende håndverker skal ha være vår nabo, der nede i ferieparadiset vi har valgt oss, dels på slump, dels for å ha et sted å plassere pengene våre. For vi investerer tross alt i verdiskapning og vekst. Rentenister som vi er. Altså gresshopper.

Bilde fra Palma de Mallorca, «gå hjem»!
tourist-go-home-2016

Bildet og artikkelen er i fra i fjor, men har fått nytt liv i år, i flere land og med oppfølgende saker om turister som ser på seg selv som langt mer integrert enn de øvrige (charter-)turistene.

Noen favoritter fra buketten som omtaler et økende problem fra sommeren 2017:
Expressen
Aftenposten (bak betalingsmuren)

Her hjemme har det også kommet klare signaler om at trykket øker og faktisk at vi har fått føle på at det er fysisk fullt! Overskriften «Søppelet flyter i Lofoten» gjorde meg opprørt.

I dag, 26.juli, ble denne, relativt enkle løsningen presentert. Skatt for bruk. Blir spennende å se om denne saken kan bli en aktuell sak for det forestående Stortingsvalget?

Jeg er kvart Nordlending(!) og derfor følger jeg alltid ekstra med når det skrives negativt om perlen av natur og kontraster. En million turister, med bobiler, sykler, moped, vannskutere, kajakker, telt, primus og dårlige søppelsorteringsvaner har ført til at de som har ivret for markedsføringen av destinasjonene har ymtet frempå at vi bør tone ned markedsføringen av Lofoten. Ja, vi kan for eksempel sende turistene et annet sted dersom de først kommer opp hit på besøk. Fascinerende tanke. Hvilke muligheter. Inspirert av NRKs sommer-tog (på skinner som bare delvis fortsatt frakter folk!) kan vel innlandet framstå som et alternativ? Det er god plass langs Glomma og mang en severdighet. Vann og vakkert, om noe monotont kulturlandskap (les skog), ville dyr: Ulv, gaupe, elg, mår og et og annet tungt bevæpnet jaktlag (i en ombygd Toyota Safari LandCruiser med ekstra lyskastere og skyteluke). Skogbruksmuseet på Elverum. Festningen på Kongsvinger. Magnor glassverk. Montebello camping. Millioner av mygg og knott gleder seg og ønsker velkommen. Når alt kommer til alt vil dessuten avføringen bak steiner og i groper i nord bli synlig bare en liten stund utover den korte høsten. Til den stivner og blir dekket av snø.

På toppen av all møkka ble det trukket frem en (bruks?)kunstner som lager smykker av avføring. Fra mitt halvpåskrudde feriemodus arkiverer jeg fire uker med #dritt og vender blikket mot høstsemesteret. Snart er det på’n igjen. Jeg gleder meg. Det er alltid spennende å møte de nye håpefulle studentene, men også de som kommer tilbake fra ferie og tenker at nå, dette semesteret skal jeg jobbe hardere, mer målbevisst og jammen utfordre den tvilsomme, alt grånende foreleseren fra innlandet.

torh-juli-2017

Sommerhilsen fra under parasollen, juli 2017

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s