Fremtidsoptimsme ved inngangen til mørketiden

Så var sommeren 2016 over. En lang, varm og god sommer. Selv jeg, som ikke kaster så mye skygge, og dermed har mine termostat og sirkulasjonsutfordringer, gikk i kortbukse sent i september! Ikke at det er så viktig for (de fleste av) oss. At det verken må være sommer eller sommerferie da både varme, avkobling og fritid kan oppsøkes – eller kjøpes, når det passer deg. Det er nemlig en helt makeløs tid vi lever i. De av oss som er så heldige å oppleve denne overfloden. Vi sitter på den grønne gren. Bevares, noens grener er både større og langt bedre. Men tross alt, de fleste av oss har det vi trenger, i det minste dersom vi sammenlignet oss med de som ikke har noe.

Av og til får jeg lov til å komme på besøk for å prate (ok, og rope litt…) til voksne. Det var i etterkant av et slikt foredrag, om «endring og sånn», at en tilhører gjerne ville diskutere en av mine påstander, at vi har mistet troen på fremtiden, at vi på ett eller annet tidspunkt bestemte oss for at verden er et farlig sted, at utfordringene er større enn vi klarer og at i handlingslammelsen vender vi oss til kjente løsninger, på nye problemer! Så, vi skalker lukene, bygge forsvarsverker, markere suverenitet rundt egne meninger, følelser, tomter, hytter, hus, leiligheter og tilhørende løsøre. Alt som har forsikringsverdi er tilsynelatende mer verdifullt enn alt annet. Er det bare fordi det lar seg omsette? En tvilsom ide. Selv vakler jeg mellom tvil og redsel. Alt for mange rundt meg har blitt overopptatt av det farlige, det som kan true lykken, den materielle overfloden, overskuddet, mitt og mine «ting». Mens i mine naive øyne er mennesket et lekent, kreativt og skapende vesen, ikke et usikkert, engstelig og sikkerhetsorientert kryp men hang til de rareste ting. Det er og bør være en forskjell på meg og Gollum!

09-gollum-og-tor

Gollum og foreleseren

Men jeg blir også påvirket. Det skal noe til å stå imot. Tørre å strekke fram labben for å møte andre mennesker. Innrømme at jeg tar feil. Stille seg laglig for hugg, som det heter. Innrømme at andre vet noe jeg ikke vet – og at de vet mye mer! Kanskje handler det mest om sårbarhet og ærlighet. Vi vet at vi skal være rettferdige, vende det annet kinn til og være gode. Vi vet at å gjøre gode gjerninger gjør oss godt. Dessuten var verden et mye farligere sted før. I middelalderen men også i forrige århundre. Men i de store bokstavenes tid virker det som om vi har mistet troen på fremtiden. Fremtidsoptimismen er antagelig det som kan hjelpe oss, meg og deg, ut av en tilstand dominert av frykt og misunnelse, begjær og mistro. Jeg gjør så godt jeg kan, selv om det av og til blir svært store (og høye) ord, og påstander fra Tor…

 

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Fremtidsoptimsme ved inngangen til mørketiden

  1. Sel

    Tor, du bør skrive oftere og kom gjerne med flere innslag på youtube!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s