Nissestreker

-et utradisjonelt forsøk på å øke nysgjerrigheten rundt velferdshistorien vår!

Det går mot avslutningen av høstsemesteret og jeg har oppgradert en annerledes presentasjon av velferdsstaten og gjennomgangen av artikkelen “Capitalism and Democracy..” forfattet av Francis Sejersted

Målet med prosjektet er å involvere studentene til å delta i konstruksjonen av historiske kjennetegn ved velferdsstaten. Dette gjør vi gjennom 21 bildeoppgaver som skal plasseres på en tidslinje eller som et av tre kjennetegn.

Sara forsøker (med hjelp av medstudentene) å finne ut hvor «hovedavtalen» skal plasseres. Marius forbereder neste oppgave!

Nytt av året er at jeg ikke delte klassen inn i gutter og jenter – men ”nord” mot ”sør” og dermed lot de få sitte der de hadde satt seg. Det er rart med det. Komfortsoner og alt det der. Laptoper og annet elektronisk hjelpemidler må slåes av under konkurransen (flyvertinne-metaforer er alltid gode å ty til). Jeg setter scenen med medbrakt tursekk, lusekofte, flagg, nisse, lykt og en nisselue. Kongefamilien festes på veggen for å overvåke at det hele foregår i sømmelige former. Det skal være løst og ledig og så setter vi i gang. Den første sesjoner tar mellom 30-45 minutter. Det blir en del dødtid da ”lagene” gjetter i hytt og vær på de ulike oppgavene, eksempelvis: innføringen av folketrygden, arbeidsmiljøloven, unionsoppløsningen, året for patenteringen av brunosthøvelen med mer. Det blir som regel en vinner – og fin stemning – men de er fortsatt noe undrende, lett forventningsfull, hva skjer nå…

Oversikt over utstyret som er i bruk under nisseaktiviteten

I pausen rydder jeg opp på tavla og klargjør for gjennomgang av de utvalgte momentene som jeg håper skal skape både inntrykk men først og fremst motivasjon til grundige selvstudier. I år havnet noe av dette både på Twitter og Instagram! Det er noe nytt – og ganske spennende. Jeg har for lengst forlatt frykten for spredning av det jeg holder på med i forelesningssalen. Ikke at alt jeg gjør og sier hører hjemme i all offentlighet. Jeg blir ivrig – sier og gjør rare ting – men stort sett går det bra. Jeg regner dessuten med at studenter som enten ikke liker det jeg gjør – eller på annet vis føler seg støtt, sier i fra – eller rett og slett ”stemmer med bena” og uteblir fra undervisningen. Ah, jeg spissformulerer dessuten med overlegg, for å vekke og motivere det også…

For å få en indikasjon på om denne formen for tidsbruk og studentdeltakelse fungerer har jeg i år gjennomført en om mulig like uhøytidelig spørreundersøkelse – på Itslearning i etterkant. Responsen er god og – som jeg ba om – variert.

Fra et av kursrommene (Itslearning) – student Erling fotograferte og la ut bilde av den tvilsomme foreleseren sin på Twitter… Jeg brukte det til å «lokke» folk til å svare på tre enkle spørsmål

Her er det flere gode innspill til forbedringer av eksperimentet – noe ris men mest ros. Det siste er også hyggelig men det første kan bidra til å gjøre meg bedre. Hvordan skal jeg ellers kunne lære noe om jeg ikke vippet meg ut av komfortsonen og eksperimenterte på hvordan skape engasjement, gjerne gjennom undring og kanskje få fram et smil? Det er mye å hente på forsøke å gjøre en (liten) forskjell

Noen tilbakemeldinger fra den uhøytidelige undersøkelsen:

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s