Overskriften lyver. Dette er ikke en engelsk bloggpost, men nok en navlebeskuende en, på morsmålet. Jeg summer meg etter en lang, men spennende dag. Faktisk flere dager, om jeg skal ta med forberedelser, øvelsene og alle tankene jeg har brukt på TEDx Trondheim, avholdt på beste vis en bakglatt torsdag i november.
Nå er det over og jeg har lært masse. Først og fremst var det veldig gøy å være tilbake i Storsalen på Studentersamfunnet! Har ikke satt mine ben der siden 1996 – eller var det 1995? I seks år tråkket jeg rundt som student på NTNU, Dragvold/Trondheim. Jeg trivdes veldig bra, selv om jeg aldri var aktiv i linjeforeninger eller andre sosiale studentinitiativ. Men noen gode konsertminner og andre små rariteter har jeg med meg fra den gang da.
Nå var jeg invitert til å snakke om jobben min som foreleser på BI. Det gikk passe bra. Er selvkritisk av natur – og tenker på flere justeringer, og noe mer ”power” som kunne ha løftet hele presentasjonen – men gjort er gjort, sagt er sagt. Eller forsøkt sagt/stotret/på min skoleengelsk/amerikansk(?). Dessuten om kort tid lever opptaket sitt eget liv der ute på Internettet. Jeg vet jo et og annet om slike ting. Det føles rart. At jeg har snakket om meg og mitt, på utenlandsk, og at jeg på en merkelig måte føler at jeg representerte både landet, lærerstanden og alle studentene mine. Merker at jeg er stolt av det!
At Adressavisa omtalte konferansen som: Foredragenes ”Oscar” blir til ytterligere en fjær, om ikke i hatten, så i den allerede så skinnende selvgodheten… I hvert fall her og nå, selv etter både ”tilfeldig” kroppsvisitering i innsjekkingsballetten og en halvlunken kjøttkaketallerken på Værnes. Men jeg lover, det skal ikke gå til hodet på meg!
Anthony og Martin, nær to års frivillig arbeid med TEDx Trondheim
Det er dessuten mange som skal ha en stor takk for at alt gikk bra. Det fantastiske vertskapet – med Martin Hassel og Athnony Pak i spissen. De mange hyggelige frivillige, de andre inspirerende foredragsholderne, Pellegrino Riccardi, den flerspråklige Italiener! Rosilin K. Varughese, den modige student, som faktisk debuterte som foredragsholder på en TEDx-talk!
Knauskoret bidro med høyprestasjonssang som bare må oppleves. Christian Houge fotografen som kombinerer sterke historier og fotokunst som gir ståpels på tobente rovdyr.
Humorbonde som jager ut bygdedyr m.m.
Inspirerende Geir Styve, humørbonden (sjekk ut lenke!) som fikk velfortjent spontan, stående applaus! Fenomenale, uselviske Liv Arnesen – som jeg har hørt så mye fint om, men som om mulig er ennå bedre i levende live! Måtte næringsliv og andre pengesterke folk og institusjoner kjenne sin besøkelsestid og støtte det viktige rent vann-prosjektet: Access Water 2012
Helt fra Oslo – og ens ærend for å høre på oss, kom min gode kollega, vinneren av BIs utviklingspris, høyskolelektor og superforeleser innen markeføring og forbrukeradferd, Nina Ronæs. En stor takk må også rettes til BI-kollegaene: Mark Brown og Gerhard Schjelderup for tolmodig sparring på ide og presentasjonsstadiet.
Sist men ikke minst, så kom strektegningene til Anne Fjærvold virkelig til sin rett – mellom fotografiene av mer eller mindre intetanende studenter. Ja, dette gikk rett og slett helt fint. Nå er det bare å komme seg ned på jorda og forberede seg på nok en hverdag – og nye spennende utfordringer og fokus på alt som kan bidra til å gjøre neste forelesning til dagens høydepunkt!
Stolt og lettet høyskolelektor på vei tilbake til hverdagen!
En høyskolelærers bekjennelser 
Tilbaketråkk: Et stykk innovasjon? Noen løse betraktninger om transformasjon av “undervisning” til “foredrag” | En høyskolelærers bekjennelser
En stor takk til deg, Tor! Det var et fantastisk program TEDx presenterte. Og du var en den beste representanten BI kunne ha! Jeg deler dine erfaringer og inntrykk fra konferansen,- med de mange svært så dyktige foredragsholdere som ga masse inspirasjon! Det blir ikke siste gangen jeg deltar på et slikt arrangement og jeg anbefaler det til alle!
Du gjorde en super-innsats, Tor! Stor applaus til deg!!
Nina 😉