Tusj i tapeten – en (u)vanlig dag på jobben

Flamme- og nå tusjkasterpedagogen

Denne uka har jeg undervist i etikk og BI-kollega Øyvind Kvalnes sitt utmerkede pensum. I flere av eksemplene har jeg snakket om moralsk nøytralisering. Midt i forelesningsrekken hadde jeg en opplevelse som gjør at jeg plutselig ikke lenger bare var formidleren, men også aktøren. Nå er det dessuten umiddelbar fare for at jeg nøytraliserer min egen adferd. Det har vært en hektisk periode. Jeg henger i stroppen men er kommet på etterskudd med en rekke oppgaver, først og fremst ting jeg har pålagt meg selv. Dessuten er blitt (litt) forkjøla. En høstgreie hva? Men uansett. Kanskje nok til at det delvis kan unnskylde adferden? (Alt over i kursiv er eksempler på en slags moralsk nøytralisering, om du lurte)

Hva er problemet?
Dersom du er foreleser eller student kjenner du til fenomenet, skjermfristelsen. At unge mennesker er gode på multitasking er ikke temaet her. Det jeg snakker om er at på tross av at jeg jobber hardt og iherdig med å holde oppmerksomheten til studentene er det alltid noen som finner det mer interessant å gjøre andre ting, gjerne samtidig som jeg snakker og holder på. Jeg har i og for seg ikke noe med det. Dersom min undervisning enten er for lett – eller totalt uinteressant, så er det utenfor mitt mandat som foreleser å oppdra disse typene. Eller?

Kan jeg forby utenomfaglige aktiviteter i timen? Noen ganger tenker jeg at det hadde vært lurt. For det som skjedde var at jeg mot slutten av en av heldagsforelesning (6 timer!) mistet tolmodigheten med et par kjekkaser på øvre seterad. Jeg hadde lagt merke til fnising og hvisking og åpenbare reaksjoner som ikke hadde mye med undervisningen å gjøre over lengre tid. Jeg var sliten. Og ble frustrert. Dersom undervisningen ikke klarer å konkurrere med YouTube, eller hva det nå er, så må hver og en gjerne gå sin vei for min del – men sitte der og åpenbart holde på med andre ting – vel, som du skjønner, av en eller annen grunn så plager det meg.

Jeg var midt i forklaringen av det nyttemaksimerende individ hvor jeg stoppet og henvendte meg direkte til de tre typene. Jeg sa høyt at dersom de ikke stoppet med fnisingen og enten vendte oppmerksomheten ned mot meg og det som foregikk i klassen så kunne de bare gå ut. Jeg truet også med å kaste en av whiteboard-tusjene jeg hadde i hendene mot de, dersom de ikke stoppet. Ingen reaksjon. Som sagt så gjort.

Dette er ikke spesielt bra. Kaste gjenstander på studentene sine! Jeg bommet heldigvis, og jeg fulgte opp kastet med å løpe opp og stille det spørsmålet jeg hadde stilt til klassen i plenum – direkte til ”pc-operatøren”. Det ble pinlig. Nå var jeg var så irritert at jeg måtte jobbe for å ta meg inn, forsøke å le av hele opptrinnet. Roe meg ned og fortsette med forelesningen. Jeg ble delvis reddet av en annen student som etter litt lurte på om jeg ville ha igjen tusjen 🙂

Jeg har vært i tvil om jeg skal poste denne ærlige, egenopplevde opplevelsen. Men jeg har altså latt meg friste. Det nemlig sikkert flere der ute som har en tanke eller to – gjerne konstruktiv kritiske forslag til hvordan jeg, som (litt over gjennomsnittlig)engasjert lærer, skal takle lignende situasjoner på en bedre måte.

Nå vil jeg driste meg til å si at jeg på et vis klarte å le av meg selv og høyt bagatellisere det hele. Så vil tiden vil vise om de tilgir meg. Som du skjønner har jeg brukt mye tid på å bearbeide episoden (og eget reaksjonsmønster). Jeg vil jo gjerne engasjere og motivere studentene mine – dessuten er jeg for ny teknologi, huff for et, ja, ekte dilemma. Eller hva?

Advertisements

18 kommentarer

Filed under Uncategorized

18 responses to “Tusj i tapeten – en (u)vanlig dag på jobben

  1. Tilbaketråkk: Dum, dummere, dummest – impuls- og selvkontroll, lektor Haugnes | En høyskolelærers bekjennelser

  2. Tilbaketråkk: Nyttnettårsforsett 2014 | En høyskolelærers bekjennelser

  3. Jonas

    Satt i denne forelesningen rett bak de som du sikta på og var kun en hårsbredd fra å bli truffet. Heldigvis har ikke jeg en pc eller mobil som funker til mer enn ringing og meldinger. (Pcen er fra 2005 og det sier vell sitt). Så fulgt med på dine morsomheter, (hvis jeg kan kalle det det) og så tusjen hele veien opp til «oss». Har ikke hatt det så morro siden læreren på byggfag begynte å spørre den ene eleven om han hadde Alzimer light hvert andre minutt. Gleder meg til neste forelesning, og håper jeg er så heldig å kunne ha deg i flere fag senere i mine studier her på BI. Og forresten så var det meg som kastet tusjen tilbake til deg, vurderte å sikte på planeten, men tenkte at et besøk i det offentlige i en allerede treig landsdel ikke var i ditt program for den neste mnd.
    Hilsen fra en av de forhåpentligvis oppegående sørlendingene;)

  4. Tilbaketråkk: “Om dere skjønner hva det går i?….” | En høyskolelærers bekjennelser

  5. Hils til mamma. Takk for ærlig og rørende kommentar. Skal varme meg på denne og andre gode minner når semesteret er over og vi skal passe på å ikke fryse fast i fordommene og selvgodheten vår. Ser fram til neste onsdag med forventninger om stort engasjement. He-he… 🙂

  6. ….jeg pleier av og til kaste kaffepappkrus. Funker fint. Dessverre er de ikke alltid helt tomme. Det er verre….
    Tusjer med caps er jo helt fint. På linje med crossaints.

  7. Alexander R Reitan

    Engasjerte lærere må ALLTID verdsettes. Vi i EiendomsMegler1 ansetter mange av studentene fra BI, og den første tanken som slo meg etter å ha lest innlegget, er at jeg aldri ville ansatt noen som helt tydelig gir f… i både foredragsholder budskap og sine medelevers, samt egen læring.
    Jeg tenker at man trolig aldri har instruert eller undervist i noe, dersom man ikke gir av sin oppmerksomhet til læreren. At man ikke inntar en aktiv rolle i undervisningen, forteller meg at man ikke forstår at man kommuniserer også som tilhører, noe som er avgjørende i næringslivet.
    Når man kommer ut i «virkeligheten» etter studietiden, blir man en lettvekter om man ikke forstår dette.
    Stort sett, skal de fleste studentene fra BI kommunisere med kolleger og/eller kunder i sine fremtidige jobber.
    Om man er mer opptatt av «retten» til å ikke følge med, oppfatter jeg det bare som selvsentrert trass, og ikke moden refleksjon over at man er en bidragsyter i et miljø, team eller klasse!

  8. Fantastisk! Hva er bedre enn ekte engasjement, selv om det fører til at man mister besinnelsen bittelitt. Sinne viser at man er et menneske. Det er misforstått at man ikke skal kunne stille krav til andre mennesker; og folkeskikk må kunne forventes. Dette var et friskt pust av en histore, skulle gjerne vært flue på veggen 🙂

  9. Tusjkasting er bra! Jeg «slo» et papirark i hodet på en elev en gang (jobber i ungdomsskolen) og ble fleipete anklaget for «lærervold». Vi ble venner igjen.

    For egen del (har også vært deltidsstudent for ikke lenge siden) trenger jeg undervisning som utfordrer meg og gjør at jeg må være aktiv, reflekterende og bidra selv. Ikke bare sitte og være passiv mottaker.. Jeg må kort og godt «glemme» at jeg lærer, da er ikke Facebook så interessant…

    Her mener jeg vi kunne fortsatt debatten for eller mot fraværstak i videregående: Det er nemlig ikke noe poeng å tvinge folk til pulten for å lære hvis man overhodet ikke er motivert, engasjert eller ønsker å følge med!!

    Bra innlegg, morsomt skrevet. Fortsett med tusjkasting!

  10. Som vitne til hendelsen gav den ikke noen flau bismak. Når foreleser er så engasjert og dedikert til sin jobb at «dårlige vibber» må dukke unna flygende whiteboard-tusjer oppfattes det vel heller i positiv forstand. Kanskje du burde gå til innkjøp av en «nerf-gun» (lektøyspistol som skyter skumgummi piler) som kan ligge på pulten til skrekk og advarsel. Å reflektere over egne handlinger, og tanker (veldig meta), er en bra ting, men den ikke-involverte audiensen opplevde nok situasjonen som et humoristisk avbrekk i en lang skoledag. Og kanskje en påminnelse om å dra frem sykkelhjelmen om man skal sjekke facebook nok en gang. Gleder meg til neste forelesning!

  11. Hei du gale lærer. Ville bare meddele med dag at det er bra du passer på oss, mamma ville blitt stolt. Det var dumt av meg og ikke følge med på den lærerike og innteresange forelesningen!
    grunnen til at vi lo var at vi fant en artikkel som omhandlet en soldat som skulle skremme vekk hikken til en annen soldat på en fest, han tok dermed opp pistolen sin og skrek «BØ», desverre så klarte han og trykke på avtrykkeren og skyte han i fjeset og kameraten døde, det var nesten som deg, bare at du hadde en penn.
    Lover jeg skal begynne å følge med, men det er ikke alltid så lett med all denne teknologien som finnes nå til dags, for et dilemma! eller hva?

  12. Tonje

    Jeg syntes det er fantastisk med tusj-kasting. Hvorfor skal man i det hele tatt være på skolen, om man uansett ikke skal følge med, og enda verre; forstyrre andre? Jeg vet ikke om NOE i hele verden som er mer irriterende enn medelever som forstyrrer meg under forelesning. Jeg betaler, på samme måte som de selv, en hel del for å kunne ta denne utdannelsen, og jeg er ikke interessert i at de pengene og den tiden går med til irritasjon og blodtrykk-problemer. Nei, jeg foreslår at neste gang, kaster du en pc. Ps. Jeg håper du treffer!
    Hilsen andreklassing som fortsatt kommer i forelesningene dine for gøy.
    og god bedring:)

  13. Anonym

    Med Tors smittende humør, engasjement og selvironi syns jeg han slipper unna det lille stuntet:) Friskt pust i hverdagen, eller? Kanskje ikke en teknikk som trenger videreutvikling, men likevel moro lesing:)

    – Jeanette

  14. Tidligere nerd, nå arbeidsgiver...

    Å bli færska for ikke å følge med på forelesning er omtrent likestilt med å bli færska for ikke å jobbe på jobben. Egentlig burde det bli stille loggført og påskrevet vitnemålet slik at arbeidsgivere vet hva de får.
    Folk som ikke yter når det er egne penger som går ut av vinduet er neppe særlig mer engasjert når det er arbeidsgivers penger som går ut av vinduet.

    Helt greit at de ikke følger med, men å forstyrre andre elever eller læreren er uakseptabelt.

    Forbud er ikke løsningen, men om det er mulig å banke inn litt ansvarsfølelse så hadde det vært svært nyttig senere.
    Lykke til!!

  15. Takk for gode og klare tilbakemeldinger. Setter pris på det, Camilla, Tobias og Maria. Noen ganger tenker jeg på hva jeg ville ha gjort om jeg var student i dag. På en måte misunner jeg dere, all teknologien, mulighetene og tilgangen til all tenkelig spennende informasjon der ute i verdens største søppelkasse. Men dere har noen ekstra utfordringer knyttet til forventninger og alt det dere bare skal fikse, ha en mening om og ikke minst stå fram som selvsikre unike verdensborgere. Hm. Jeg er og forblir en halvgammel lærer som forsøker å lære meg noe nytt hver dag. Også mine egne grenser og begrensninger. 🙂

  16. Student

    Jeg hadde foretrukket tusjkasting hver dag over “forbud” som gir grufulle minner om å være illsint ungdomsskoleelev med alt for mange teite regler. Dette forbudet mot mobiltelefoner og internett gjør at jeg farer rett tilbake i trassalder og får MYE mer lyst til å skrive meldinger og sjekke facebook, enn om det ikke er et slikt forbud, men opp til min egen idioti å bestemme om jeg skal følge med eller ikke. Når det i tillegg toppes med “avhør” når man minst venter det sitter jeg med sinne i kok i alle disse timene, og tenker mer på hvilken skyllebøtte jeg skal gi foreleseren om han skulle være så uheldig å spørre akkurat meg (ja, jeg har noen taler på lur), enn å følge med. Så vet du hva som skjer om du kommer med disse forbudene som andre forelesere har. Fortsett å være engasjert, så skal jeg fortsette å følge med i timene dine. Og fortsett med tusj-kasting, vi fortjener det sikkert 🙂

  17. Tobias

    Disse to karene må ha vært forstyrrende for deg og for resten av den oppmerksomme delen forsamlingen, så da synes jeg det må være helt greit å si ifra. Kanskje tilogmed kasting av tusjer kan godtas. Men kun fordi det forstyrrer! Forelesere som forlanger tilhøreres fulle oppmerksomhet og forsøker iherdig å ta tilhørere med sløve blikk på fersken, er provoserende. Det må f.eks. være greit å være i en forelesning uten å følge spesielt godt med, enten det er en pc, mobil eller bok som er mer interessant.

  18. Camilla

    Har full forståelse for at man som foreleser kan få noen utbrudd. Også her i Bergen finnes det enkelte eksemplarer av arten «Studenter» (som Johnny så fint kaller oss) som ikke klarer å tenke på annet enn tweets og likes og snutter og klipp. Hadde ikke vært meg i mot om foreleserne av og til hadde kastet litt gjenstander etter dem også, men sånn luksus og underholdning har vi ikke i Bergen!
    De ser nok ikke på youtube i timen i fremtiden (da skjer det isåfall under benkene!)
    God bedring med forkjølelsen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s